Alt henger sammen

Satt på lesesal og noen ord slo meg. Everything is connected, everything is connected, everything is connected. På en eller annen måte henger alt sammen. Hvis jeg bare kunne satt ord på det. Bob Dylan: The answer is blowing in the wind. Det er så lett, det henger der rett forann øynene dine, svaret er ikke så vanskelig, implisitt i budskapet, stikkord. Må bare gripe tak i det. Ikke så lett likevel, finne ord. Slik føler jeg det, en del ord henger å slenger i luften, men jeg klarer ikke formulere det likevel på en forståelig måte. Arbeid, disiplin. Vinnervilje, JFK. Vinnervilje skaper disiplin, ambisjoner. Så hva skal jeg si. Alt henger sammen, det er en rød tråd gjennom alt. Disiplin, sette seg mål. Meditasjon, disiplin. Meditasjon, du er ikke så stor, men likevel har livet ditt en hensikt, du kan leve i frihet. Meditasjon, fri seg fra egoets slaveri. Alt henger sammen, everything is connected. LSD, fostrer ikke disiplin. Disiplin=frihet. Meditasjon=ansvarsfølelse. BLOGG??!??. Dette er ment for meg selv, et sted jeg kan strukturere tankene mine. Kanskje det vil lede til noe. AMBISJONER? EGO?. Karma. Mangen ord, men å sette det sammen til noe forståelig? Alt henger sammen. En overbevisning kan bli til en besettelse, dette fungerer som et tankekart, en ide leder til en annen, det bli usystematisk, men tanker kan struktureres. Men blir det hjernevasking(eks studier strukturerer tankesett på en spesiell måte, man lærer seg til å jobbe på en bestemt måte, og tenke på en bestemt måte, men uten refleksjon kan det fort bli til hjernevask). Ingen avsnitt, ingen sammenheng, en god illustrasjon på det kaoset av tanker jeg har. Hva med LIVET? Vi er borte på et øyeblikk, vi eksisterer akkurat nå i dette øyeblikket, dette er vår tid, dette er våre liv, er det så viktig? Vi er ikke så viktig, det er noe som betyr noe likevel. Livet har uendelig verdi. Men gudhjelpe meg så vanskelig det kan være. Så forferdelig komplisert. Hva er et bortkastet liv? Et liv uten refleksjon? Hva skal vi bruke våre liv på? Jobbe for å skaffe oss mest mulig respekt? Få en masse ting slik at vi kan føle oss velykket? Det kan ikke være riktig, det må være feil. Bli en vinner? Ja det er noe som gir mening, det vet alle, alle føler det på et eller annet tidspunkt, her er jeg og dette gjør jeg, det føles riktig, rett. Dette gir mening. Se barn leke og smile, at de har det bra, at de har en god fremtid å se fram til. Det er noe som gir mening, det er noe som føles riktig. Det å jobbe for å øke sin egen velferd, for å bli viktigere, for å fremstå som mer velykket, det er noe som er drevet av egoisme. Det følse ikke riktig. Så blir temaet religion, Budhisme, Hinduisme, kristendom, er de jeg kjenner til, og de viser en vei frem mot det som er rett og gir en god følelse. Lykke? Ekte lykke, det å leve for andres velferd fremfor sin egen, å leve for at andre skal få det bra uten at det gir meg noen ting tilbake, føles riktig, det gir meg en god følese. Egoet kommer iveien. JEG må bli viktigere, jeg må prestere mer, jeg må ikke bli en taper, etc etc... Det er hva egoet sier, men det gir ingen lykke. Religion viser veien og svaret er så enkelt. The answer is blowing in the wind. Det er ikke så vanskelig som man skal ha det til, men egoet gjør det forferdelig komplisert. Hvorfor dette egoet da?? Det er jo de store egoene som har drevet mennesket fremover, innenfor kunst og vitenskap. Drivkraften om å bli til et viktig mennesket og bedre enn alle andre, driver mennesket fremover. Et stort ego kombinert med ambisjoner og intelligens er skremmende. Vel som sagt egoet kompliserer.